Sosial kompetanse

Hei!

Nå skal jeg skrive litt om sosial kompetanse.

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle/kommunisere positivt med andre i ulike situasjoner ute i samfunnet. Det er ikke medfødt, men det er noe vi må lære og vi utvikler den gjennom hele livet. 

Hvordan vi utvikler den sosiale kompetansen vår starter naturlig gjennom lek og samvær med andre barn, voksne og familien når vi er små, og fortsetter og utvikles gjennom handlinger og opplevelser resten av livet. 

Sosial kompetanse er viktig for den psykiske helsen. Om du har god sosial kompetanse blir du inkludert, og får et større sosialt nettverk som gjør at du trives bedre i hverdagen. Det er også større sannsynlighet for at man får seg jobb. Man blir jo åpenbart mer populær og likt i samfunnet om man er utadvendt, snill og oppfører seg pent. 

Om du har lav sosial kompetanse viser det økt sårbarhet når det gjelder sosial isolasjon. De har ofte dårlige sosiale nettverk og får lite sosial støtte. Da kan risikoen for atferdsvansker og aggressivitet øke, og er mer utsatt for mobbing, alkohol- og stoffmisbruk.

Kari Lamer mener at sosial kompetanse består av fem hovedområder: empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og humor.

Eksempler i min praksis:

Empati og rolletaking: 

- Jeg viser empati i praksis når det oppstår konflikter mellom for eksempel to venninner. Da lytter jeg til begge sider av saken uten å ta noen parti, og hjelper dem til å forstå hvordan den andre ser på hva som har skjedd, og hjelper dem til å bli venner igjen.

- Jeg viser også empati når et barn har slått seg, for eksempel når en gutt falt og fikk hull i hodet, så trøstet jeg han, men overdrev ikke følelsene mine selv om jeg synes det så fryktelig vondt ut. 

Prososial atferd: 

- Jeg gir masse ros til barna i praksis, når de for eksempel har vært flinke til å være stille i gangen eller klart en oppgave i timen som de synes var vanskelig. Jeg hjelper de jeg ser kan trenge litt hjelp, og får dem til å inkludere hverandre i lekene. 

Samarbeidsferdigheter:

- Barna i praksisen min samarbeider veldig godt, og de deler nesten på alt. Er det noen som trenger hjelp til å finne perler på SFO for eksempel, så er det alltid en som vil hjelpe til å finne perlene, og kan være spontane og skifte fra sitt eget perlebrett til sidemannens uten å tenke egoistisk. Når vi er i gymsalen i SFO-tiden samarbeider de også med å finne frem utstyr og protesterer ikke når vi skifter aktivitet. 

Selvkontroll:

- Å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre er barna jeg møter i praksis flinke til. Om barna leker en lek sammen med en som har en leddfeil og sliter med å gå ordentlig, er barna flinke til å ta hensyn til hennes tempo for eksempel. 

Selvhevdelse: 

- Dette kan barna på min praksisplass! De sier akkurat det de mener, uansett om noen andre mener noe annet. De tar mye initiativ til å få være med i leker og samtaler som allerede er i gang. 

Ansvarlighet: 

- Barna er som regel flinke til å ta ansvar over sine egne og andres eiendeler, men det er ikke det første de tenker på hvis de for eksempel blir distrahert. Om de har lånt noe av noen, så kan det fort skje at de glemmer den eiendelen på en plass de ikke husker. Å utføre oppgaver de blir bedt om er de fleste gode på. 

- Linn